Vedtatt bedre grunnlovsvern for domstolene
Situasjonen rundt om i verden viser at opportunistiske politikere og kuppmakere kan benytte seg av konstitusjonelle svakheter og bruke domstolene som et virkemiddel til egen politisk vinning. Dette er noe av bakgrunnen for at Stortinget 21. mai 2024 vedtok endringer i Grunnloven § 86, § 87, § 88 og § 90 for å gi et helhetlig grunnlovsvern for domstolene.
Grunnlovsendringene er ment å hindre at lovgiver kan foreta radikale endringer i domstolshierarkiet eller for å hindre at statsmaktene kan forsøke å påvirke Høyesteretts dømmende virksomhet.gjennom å utnevne flere dommere enn det Høyesterett trenger for å oppfylle sin funksjon som øverste domstol. Kongens (regjeringens) plikt til å innhente innstilling fra et uavhengig råd ved dommerutnevnelser gis konstitusjonell forankring.
Motivet for endringene er altså å verne domstolene mot kortvarige politiske strømninger ved å styrke det konstitusjonelle vernet for uavhengige domstoler og dommere. Dette sikres ved at en ny grunnlovsfesting må i følge Grunnlovens § 121 første ledd fremsettes på første, annet eller tredje storting etter nytt valg, men kan først behandles og eventuelt vedtas på det første, annet eller tredje storting etter neste valg. Grunnlovsendringer må videre vedtas med 2/3 flertall.
Forslaget som ble behandlet og vedtatt tirsdag 21. mai 2024 ble fremsatt i Stortingssesjon 2019–2020.
De nye grunnlovsreglene er:
Domstolshierarkiet: For å hindre at Stortinget med et enkelt flertall har mulighet til å gjøre nokså radikale endringer i domstolshierarkiet, grunnlovsfestes at domstolshierarkiet utgjøres av Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene.
Antall dommere i Høyesterett: I USA har man sett diskusjon om såkalt court packing, altså muligheten for å endre Høyesteretts sammensetning ved å utnevne flere dommere. Grunnloven fastsetter nå at Høyesterett ha 22 dommere som øvre grense på antall dommere.
Utnevning av dommere: For å verne dommerutnevnelser fra politisk press, grunnlovfestes regjeringens plikt til å til å innhente innstilling fra et uavhengig råd ved dommerutnevnelser.
Dommeres stillingsvern: Dommeres uavsettelighet grunnlovsfestes i en egen bestemmelse. Dette for tydeligere å skille dommere fra embetsmenn i forvaltningen.
Pensjonsalder: For å unngå at et politisk flertall kan manipulere domstolene ved å massepensjonere dommere, grunnlovfestes aldersgrense på 70 år.
Domstolenes uavhengighet: Den nye Grunnloven knesetter prinsippet om at statens myndigheter skal sikre en uavhengig administrasjon av domstolene.
Grunnlovsendringen må kunngjøres ved kongelig resolusjon, som antas å vedtas i løpet av juni.
Kilder: Lovdata.no og rett24.no