Omsorgsovertagelse og samværsspørsmål. Tvangsplassering. Tilbakeføringskrav. Adopsjon.
Vår bistand
Vi bistår i alle typer saker etter barneverntjenesteloven. Vi har svært god og lang erfaring på saksfeltet og er opptatt av faglig kompetanse, integritet og klokskap i måten vi bistår våre klienter. I saker hvor det er barn involvert, vil vi alltid være opptatt av at hensynet til barnets beste er på linje med vår rådgivning.
undersøkelsessak
Barneverntjenesten plikter å undersøke forhold som de blir gjort kjent med som kan gi grunnlag for iverksettelse av tiltak. Enhver har anledning til å la seg bistå av advokat ift barneverntjenesten og deres undersøkelse. Dette gjelder såvel forut for, under og etter en undersøkelsessak. Bistand kan bestå i rådgivning til forberedelse av møter, deltagelse under møter og vurdering av forskjellige frivillige tiltak som foreslås satt inn.
Slik bistand dekkes i utgangspunktet av klienten selv, men det kan søkes om kostnadsdekning fra barneverntjenesten i helt særskilte tilfeller. .
Tvangstiltak
I enkelte tilfeller kan barneverntjenesten fremme et forslag om tvungne hjelpetiltak til barnevern og helsenemnda. Dette dersom foreldre ikke samtykker til dette som frivillig hjelpetiltak. Dette kan være opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, opphold på familiesenter, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt, pålegg om tilsyn, meldeplikt og urinprøver.
I slike tilfeller har foreldrene krav på advokat oppnevnt på det offentliges bekostning.
Akuttvedtak
Finner barneverntjenesten at et barn står uten omsorg eller at det er fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, skal det treffes et akuttvedtak.
Foreldre (og barn over 15 år) har krav på å få oppnevnt advokat dekket av det offentlige, dersom de er uenig i vedtaket. Vedtaket kan påklages ved å bringes inn til behandling ved barnevern og helsenemnda. Behandlingen ved barnevern og helsenemnda vil som hovedregel finne sted i løpet av kort tid (innen 5-7 dager) hvor det settes av omtrent 3 timer til behandling av spørsmålet akuttvedtaket reiser. Får foreldrene medhold i klagen, opphører vedtaket. Tas klagen ikke til følge, kan saken eventuelt binges inn for rettslig overprøvning ved tingretten.
Tiltaksbegjæring med omsorgsovertagelse og samværsregulering
Mener barneverntjenesten at det foreligger en omsorgssviktssituasjon, kan den fremme en begjæring forbarnevern og helsenemnda med forslag om omsorgsovertagelse og samværsregulering.
Straks barneverntjenesten beslutter at det skal fremmes begjæring om omsorgsovertagelse, har foreldrene krav på bistand fra advokat, dekket av det offentlige, under behandling av dette forbarnevern og helsenemnda og domstolene. Også den forelder som ikke har barnet boende fast hos seg, men har del i foreldreansvaret, har partsrettigheter under behandlingen av en slik begjæring og krav på å få advokatbistand på det offentliges bekostning.
Tilbakeføringskrav
Er omsorgen for et barn overtatt av det offentlige, kan forelderne begjære tilbakeføring av barnet etter 12 måneder etter at rettskraftig avgjørelse om omsorgsovertakelse forelå. Også samværsregulering kan kreves behandlet på nytt.
Foreldrene har krav på advokatbistand, dekket av det offentlige, ved behandling av dette i fylkesnemnda og domstolene.
Plassering på institusjon uten eget samtykke
Et barn som har vist alvorlige atferdsvansker kan plasseres på institusjon for observasjon, undersøkelse og korttidsbehandling i opptil fire uker, og opptil tolv måneder om barnet har behov for mer langvarig behandling i en behandlings- eller opplæringsinstitusjon.
Foreldrene (og som oftest barnet) har partsrettigheter i slike tilfeller og har rett til bistand fra advokat, dekket av det offentlige, ved behandling av spørsmålet ved barnevern og helsenemnda og domstolene.
Adopsjon
Når barnevern og helsenemnda har besluttet omsorgsovertagelsen, kan den også på begjæring fra barneverntjenesten, fattet vedtak om fratakelse av foreldreansvar. Etter dette kan også barnevern og helsenemnda gi samtykke til adopsjon i foreldrenes sted. Vilkårene for å gi samtykke er flere, blant annet at foreldrene varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg eller barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Videre må adopsjon være til barnets beste, adoptivsøkerne har vært fosterforeldre for barnet og har vist seg skikket til å oppdra det som sitt eget og vilkårene for å innvilge adopsjon etter adopsjonsloven må være til stede.
Foreldrene har krav på å være bistått av advokat dekket av det offentlige, ved behandling av disse spørsmålene ved barnevern og helsenemnda og domstolene.
Barn og Unge
Hensynet til barna og de unge skal alltid vektes tungt i avgjørelse etter barneverntjenesteloven. De har rett til å bli hørt fra 7-årsalderen og deres mening skal vektlegges etter aldrer og modenhet.
Barn og unge har partsrettigheter i saker fra de er fylt 15 år. De har da rett på å være bistått av egen advokat etter eget valg, og at kostnadene ved slik bistand dekkes av det offentlige.
domstolsbehandling av barnevernsaker
En rekke barnevernssaker fra Norge har vært behandlet i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) de siste årene. Norge har fått kritikk i flere av sakene, og Høyesterett har fulgt opp ved å behandle uvanlig mange saker av denne typen både i 2020 og 2021.
Med dette bakteppet har Domstolsadministrasjonen utarbeidet en nasjonal veileder for domstolene ved behandling av barnevernssaker.
Ift bakgrunnen for denne kan hitsettes fra denne at den “er utarbeidet for å sikre at sakene blir behandlet fullt ut i samsvar med EMD og Høyesteretts avgjørelser, FNs barnekonvensjon, og til barnets beste. Veilederen gir ikke bindende retningslinjer for den enkelte dommer utover det som følger av lovbestemmelser og andre rettskilder, men er ment som et praktisk verktøy og oppslagsverk. Det må alltid gjøres en konkret vurdering av hva som er forsvarlig, hensiktsmessig og i samsvar med barnets beste i den enkelte saken. Overordnet må beslutningsprosessen samlet sett være rettferdig og ivareta foreldrenes prosessuelle rettigheter etter blant annet Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 1 og artikkel 8. Den må også ivareta barns prosessuelle rettigheter etter Grunnloven og FNs barnekonvensjon. Prosessen skal gjennomføres på en slik måte at både barnets og de biologiske foreldrenes syn og interesser gjøres kjent for – og blir sett hen til – av domstolen. De biologiske foreldrene skal være involvert i slik grad at det gjør dem i stand til fullt ut å legge frem og argumentere for sin sak, og i rett tid utøve sine rettigheter. Retten har ansvaret for å skaffe seg et tilstrekkelig og oppdatert beslutningsgrunnlag, jf. tvisteloven § 21-3 jf. § 11-4. Avgjørelsen må bygge på et slikt beslutningsgrunnlag, inneholde en balansert og tilstrekkelig bred avveining av interessene og ha en tilfredsstillende begrunnelse, se blant annet EMDs dom i Jansen mot Norge (EMD-2016- 2822) avsnitt 94 og Strand Lobben mot Norge (EMD-2013-37283-2) avsnitt 212 samt HR-2020-661- S avsnitt 171.”
Domstolsadministasjonen har også utgitt anbefalinger i slike saker