Vurdering av straffesaker med "filleristing" av spebarn - en utfordring for rettssystemet?
I artikkelen «Vurdering av filleristing av barn i straffesaker for norske domstoler», som nylig ble publisert ble det omtalt 17 dommer i straffesaker om vold mot barn. Dette er en flerfaglig gjennomgang av samtlige norske straffesaker funnet på Lovdata fra 2004 fram til 2015 om «filleristing». Hver sak er gjennomgått av forfatterne; to jurister og tre medisinske eksperter på hodeskader hos barn.
Materialet har bestått av straffesaksdokumentene, inkludert sakkyndige rapporter og aktuelle pasientjournaler med billeddiagnostikk av de samme barna. Rettssakene presenteres ut fra dommene, og i de aktuelle sakene er rettens vurderinger i mange saker knyttet opp mot de rettssakkyndiges vurderinger.
De medisinske forfatternes konklusjon er at det kan synes som om det er få fellende straffedommer som utelukkende er basert på sakkyndighetsvurderinger vedrørende filleristing. I flere andre saker synes det å foreligge tvil når det gjelder skadeårsak og skadepåføring. I tillegg presenteres enkelte barnevernssaker med vekt på beviskravet ved filleristing sammenliknet med straffesakene, men her uten å ha foretatt nye medisinske vurderinger.
De har funnet opplysninger om at det er stor tvil om de medisinske konklusjonene. Og det skaper et grunnlag for at noen av disse personene kanskje er dømt på feilaktig grunnlag. I hele 16 av 17 saker har forskerne funnet ulike alternative medisinske forklaringer på hodeskadene til barna. I flere av disse sakene mener forskerne at barna led av såkalt godartet utvendig vannhode.
De medisinske forfatterne uttaler at de mener å kunne påvise at det kan være avsagt enkelte uriktige dommer, der det er tvil om robustheten i det sakkyndige grunnlaget for domfellelsen, og hvor tvilen ikke er kommet tiltalte til gode.
Riksadvokaten har på bakgrunn av denne artikkelen har vurdert om det for noen av de 17 sakene er foranledning for at påtalemyndigheten av eget tiltak begjærer gjenåpning. Etter riksadvokatens vurdering gir artikkelen ikke grunnlag for det.
Høyesterett opphevet 3. november 2020 en filleristingsdom fra Gulating lagmannsrett. Forsvarer i saken opplyser at det ligger an til en legekongress i Gulating lagmannsrett til våren, der spørsmålet om filleristingen vil stå sentralt ut fra den nye kunnskap om dette i professorartikkelen som nylig ble publisert.
Det er varslet ytterligere publiseringen rundt dette temaet. Det antas at dette vil kunne medføre en debatt og muligens en kursendring ift domfellelser i slike saker. Ikke minst risikerer rettssystemet både gjenopptagelser av uriktige domfellelser og mulige erstatningssøksmål fra de som har vært utsatt for slike.
Kilder: Høyesterett, www.rett24.no, Tidsskrift for rettsvitenskap